I Norge har vi gått over til folketellinger uten å spørre noen. I stedet brukes administrative registre (som vi er godt utstyrt med). Vi mister noe informasjon, men det meste kan dekkes fra andre kilder. I USA vil det nok merkes bedre om spørreskjemaene går ubesvarte.

www.ssb.no/befolkning/a...

Statistikklovutvalget drøftet om SSB skulle ha rett til å pålegge folk å svare på spørsmål, og kom til at det var greit - men med en del forbehold. Diskusjonen i USA er sånn sett ikke ukjent.

www.regjeringen.no/no/dokumente...

Her er lovforslaget, selvsagt med et fengende navn.

steube.house.gov/press-releas...

Ah, jeg burde vært mer på LinkedIn.

Og internasjonale sammenligninger generelt (og boligtjenester spesielt) kan @olavslettebo mye mer om!

Betyr det noe for forståelsen av norsk økonomi? Kanskje ikke så veldig mye. Det viktigste er at vi har et noe høyere BNP per innbygger sammenlignet med andre land - og det kan jo være nyttig å vite. Men internasjonale sammenligninger er uansett vrient.

Dette er selvfølgelig noe som krever en masse forutsetninger, og Eurostat prøver å pålegge land mest mulig like metoder for å gjøre BNP-tall sammenlignbare mellom europeiske land. Og nå har vi oppdatert metoder (og datagrunnlag), og vi får et høyere tall enn før.

Men realiteten er jo at folk har bolig i begge land, og konsumerer boligtjenester. For å gjøre tallene sammenlignbare, beregnes derfor en verdi av å bo i egen bolig - og den skal tilsvare verdien av boligproduksjonen hvis boligen hadde vært leid i stedet.

Dette gir et problem for sammenlignbarheten: Anta at i et land (Tyskland) leier de fleste boligen sin. Da kan produksjonsverdien måles til det man betaler i husleie. Dermed blir produksjonsverdien (og også BNP) høyere enn i et land der folk eier boligen sin selv (Norge).

Ja, det stemmer! I nasjonalregnskapet måler vi verdien av varer og tjenester som produseres, men til økonomers store forbløffelse er det en del som ikke selges i markedet. De fleste tenker da på alt det offentlige produserer (som f.eks. statistikk), men noe annet som ikke selges er boligtjenester.

Hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet følger en fast syklus, og kommer hvert femte år sånn omtrent. Ved en tilfeldighet kommer vi i dag også med en rettelse av KPI for oktober. www.ssb.no/priser-og-pr...

Hovedrevisjonen betyr en del for bildet vi har av norsk økonomi over tid. Revisjonen innebærer at den årlige volumveksten i BNP Fastlands-Norge revideres opp med i snitt 0,3 prosent i perioden 2000-2022.

For 2022 oppjusteres samlet BNP 3,5% og BNP Fastlands-Norge 5,1%. Den største enkeltrevisjonen er husholdningenes beregnede produksjon av boligtjenester fra egne boliger. Denne går til konsum i husholdningene, som øker like mye. Utenom husholdningenes selveide boliger øker BNP Fastlands-Norge 1,8%.

Oi, det så bra ut!

Hmmm - this is value added in these industries, or is it a measure of the resource rent?

Høres ikke ut som noen valgvinner, akkurat.

Men en skatteveksling ved å utvide eiendomsskatten til flere boliger enn de dyreste 34%, det vil trekke ned prisen på de boligene som i dag ikke har eiendomsskatt?