Hadde jeg ikke kjøpt alle bøkene er jeg usikker på om jeg ville fullført denne serien. Jeg synes den tar seg alt for god tid, den har fortsatt flate karakterer etter 4 bøker, og den er ekstremt repeterende. Jeg er dessverre lei av å være i hodet til Hadrian.

Worldbuilding 10/10
Resten 5/10

Jeg likte også at vi fikk se utspringet av kommunismen i the Commonwealth. Og hvor mye lengre det blir strukket i en sci-fi setting. Individet blir fjernet så langt det går, og korrupsjon styrer.
Brutalistisk arkitektur og tomme byer, det likte jeg godt og skulle gjerne vært der lengre.

Tidskonseptet er fortsatt det mest tankevekkende i serien. Å returnere til planeter du har sagt farvel til venner på, så har det gått 5 generasjoner. Det er disse temaene, og utforsking av planeter og samfunn, samt nysgjerrigheten for resten som holder meg gående.

Vi er nå mange hundre år i fremtiden fra bok 1, og det er haugevis av karakterer. Samtidig er det bare 3 stk som er noenlunde interessante.

Dette synes jeg er veldig kjipt. Jeg håper selvsagt på mer dybde i resten av bøkene, forfatteren er jo fortsatt fersk når han skriver disse.

Loren er fyldig, samtidig er den oversiktlig - noe jeg setter veldig pris på. Kort fortalt venter vi på et oppgjør mellom Gud og Satans to utvalgte champions: The Bright Star og The Black Sun. Men hvem er hvem?

Jeg elsker Malice, og jeg har ikke blitt like gira av en fantasy siden First Law.

Det her er første bok av fire i The Faithful and the Fallen, og jeg er så glad for at dette er en ferdig serie som jeg skal kose meg med fremover. Jeg tror ikke det blir lenge til jeg skal plukke opp neste bok: Valour.

Om Gwynne fortsetter å levere på det nivået her, har han en fan for livet.

Boken har gode og dype POV-karakterer med tydelige motivasjoner og flaws.

Etter hvert blir det veldig tydelig hvem man heier på, og hvem man elsker å hate.

Det her er Bølle the Book. Det er SÅ mye ragebaiting og fæle folk man bare venter på skal få smake sin egen medisin.

Jeg skal lese resten for jeg har kjøpt alle bøkene og jeg vil virkelig vite hvordan historien utspiller seg. Jeg skulle bare ønske det var litt mer karakterutviklingsfokus, og mindre status quo som jeg synes hovedpersonen har vært i i 2.5 sammenhengende bøker.

Et problem jeg har etter ca 2000 sider av Sun Eater er at jeg kjenner på fatigue.
Jeg blir ganske sliten av fortellerstilen når alle innfall må kommenteres på med referanser til tidligere hendelser (og gjerne de samme hendelsene mange ganger). Ruocchio kunne gjerne trent på å holde seg mer konkret.

Renkespill og politisk drama er ofte veldig gøy, men her var det dessverre dørgende kjedelig. Forutsigbare uenigheter, uten særlige twister.

Jeg må også innrømme at serien sliter veldig med å holde på stakes. Jeg blir aldri stressa for noen av hoved-rollegalleriet. Det burde man kjenne på iblant.

Serien fortsetter å låne mye fra Dune og Star Wars spesielt, og noen referanser kan man kanskje himle litt med øyene til - men det er fortsatt sin egen greie.

Denne er også mye mørkere og gritty enn forgjengeren. Skulle bare ønske jeg hadde mer tid til å lese. Disse bøkene er ordentlige chodes.

Ser for meg dette er en god bok om man er litt rusten på fantasy: det er lett å henge med, fast-paced, fokusert på noen få karakterer, og man lever seg virkelig inn i verdenen.

Men når jeg liker worldbuildingen bedre enn karakterene så blir ofte bøkene lite minneverdige for meg.