Blir nesten mest irritert på VG-strategien her:
- biter på kulturkrigersk klikkagn og lage klikksak
- følger opp med kritisk-ironisk kommentar om at KrF sin strategi med klikkagn (snur seg alvorlig mot kameraet: slik lurer de deg)
- da capo, ad infinitum

Minner veldig om "One Book"-teorien fra den supre podkasten "If Books Could Kill" (som altså driver med kritisk lesning av flyplass- og selvhjelpsbøker, og hvor hovedteorien er at alle er samme bok)

Har du blitt del av det skravleklasseindustrielle komplekset? www.dn.no/magasinet/un...

ei lita smakebit

(Denne kommer jeg nok til å legge ut med åpen lenke om en stund, men jeg har brukt mange av mine formative år i Redaktørstyrte medier, og de trenger faktisk at noen betaler for å lese...)

Bildet og tittelen gir meg Uti vår hage

Se også denne, med noen eksempler fra tidligere NRK Debatter www.vg.no/nyheter/i/25...

En del av oppskriftene på some-gjennomslag kan nok venstresida følge også, og man bør kanskje bare gønne på. Men denne eventyrblandingen av kommersialisme og politikk, kontrære ytringer, selvpromotering og salg er vanskelig å kopiere - og ikke noe å satse på heller, spør du meg. (SLUTT)

Så er det influenserne som egentlig er boter eller troll, automatiserte aktører som brukes til å så kaos, høste klikk og tjene penger om hverandre. Og sirkelen sluttes når tek-elitene omfavner opprøret fra ytre høyre og deler det i strømmen, som del av sitt opprør mot skatt og regler. (8/9)

Se f.eks. på hvordan ragebaitere som Laura Loomer mfl har fått innflytelse i USA. Hele modellen til Loomer er å skape hysteriske stormer ved å komme med bisarre anklager og påstander på X. Om man gir etter og gir henne rett, løper hun bare videre til neste vanvittige påstand. (7/9)

Det er jo litt flåsete sagt, og noen har definitivt politiske vyer og store ideer, men det hele henger _tett_ sammen med en forretningsmodell der det å skape bølger tilsvarer økte inntekter, og dette tror jeg for øvrig at ikke bare venstresida, men også høyresida ikke forstår helt ut. (6/9)

Resultatet er noe som ligner på venstresidas makt- og systemkritikk (og derfor føles ekstra frustrerende) men som er hul inni. Maktanalysen mangler, frigjøringen uteblir. For hva slags alternativ er det de kontrære tilbyr? Hør ikke på dem, hør på meg. Skrot NRK, abonner på min podkast. (5/9)

Om man lurer på hva jeg mener "tvangskontrær" er det bare å høre på en episode av Wolfgang Wee, der gjestene og programleder klapper hverandre på skuldrene fordi de er så modige mot Staten, Makta og MSM, samtidig som det skal plugges og selges og clip-farmes (tenk "kreftindustrien") (4/9)

Noe du ikke får tak i andre steder, ikke lærer på skolen, som "de" kanskje ikke vil at du vet?! Det går igjen i alt fra profilene som lover å fortelle *hva som egentlig skjedde*, via hæren av guruer som selger oppskriften på det gode liv, til tvangskontrære og provokatører. (3/9)

at det er et poeng at sosiale medier-offentligheten i seg selv gjør at utfordrerposisjonen lønner seg - for en viss type utfordrer. Det har med influenserlogikken å gjøre. Influensere inntar ofte en posisjon som utfordrere mot "makta", som henger sammen med at de vil selge noe eksklusivt (2/9)

Kan anbefale Vigdis Hjorths "Det gode menneske i Sandvika" om (blant annet) alenesitting på pub!

Tre, tror jeg.