@kalekolsson.bsky.social
I Peder Claussøn Friis verk kommer det en beskrivelse av samisk styrke eksemplifisert gjennom deres buer:
Finnerne ere magre oc strinde Folk oc dog megit sterkere end andre Mennisker saa som mand kand prøve paa deris Buer, huilcke en Norsk Mand kand icke drage Halffparten saa langt op som Finner
Finnerne ere magre oc strinde Folk oc dog megit sterkere end andre Mennisker saa som mand kand prøve paa deris Buer, huilcke en Norsk Mand kand icke drage Halffparten saa langt op som Finner
January 28, 2026 at 12:20 PM
I Peder Claussøn Friis verk kommer det en beskrivelse av samisk styrke eksemplifisert gjennom deres buer:
Finnerne ere magre oc strinde Folk oc dog megit sterkere end andre Mennisker saa som mand kand prøve paa deris Buer, huilcke en Norsk Mand kand icke drage Halffparten saa langt op som Finner
Finnerne ere magre oc strinde Folk oc dog megit sterkere end andre Mennisker saa som mand kand prøve paa deris Buer, huilcke en Norsk Mand kand icke drage Halffparten saa langt op som Finner
Peder Claussøn om ål:
“Aael er der oc, baade i salt oc ferske vand, men ingen norsk vil æde den, men holder den for ormens broder”
“Aael er der oc, baade i salt oc ferske vand, men ingen norsk vil æde den, men holder den for ormens broder”
January 27, 2026 at 7:54 AM
Peder Claussøn om ål:
“Aael er der oc, baade i salt oc ferske vand, men ingen norsk vil æde den, men holder den for ormens broder”
“Aael er der oc, baade i salt oc ferske vand, men ingen norsk vil æde den, men holder den for ormens broder”
Sverre Bagge om Kongespeilet:
“Det som interesserer oss i dag er ikke likheten, men annerledesheten: det fremmede verdensbildet og de glimtende verket gir av et samfunn forskjellig fra vårt. (…) Å lese Kongespeilet er som å reise i et fremmed land og lære om samfunn og mennesker som er annerledes.
“Det som interesserer oss i dag er ikke likheten, men annerledesheten: det fremmede verdensbildet og de glimtende verket gir av et samfunn forskjellig fra vårt. (…) Å lese Kongespeilet er som å reise i et fremmed land og lære om samfunn og mennesker som er annerledes.
January 26, 2026 at 3:20 PM
Sverre Bagge om Kongespeilet:
“Det som interesserer oss i dag er ikke likheten, men annerledesheten: det fremmede verdensbildet og de glimtende verket gir av et samfunn forskjellig fra vårt. (…) Å lese Kongespeilet er som å reise i et fremmed land og lære om samfunn og mennesker som er annerledes.
“Det som interesserer oss i dag er ikke likheten, men annerledesheten: det fremmede verdensbildet og de glimtende verket gir av et samfunn forskjellig fra vårt. (…) Å lese Kongespeilet er som å reise i et fremmed land og lære om samfunn og mennesker som er annerledes.
Ødeleggelsen av bibliotekene i Stavanger og Nidaros i 1537:
«Saaledis hafuer en, ved Nafn Otto Stigsøn, opbrend paa Trondheims Kirkegaard det skiøne Liberii oc mange nyttige Bøger oc breue, som vare i Trondheims Capittela, oc saaledis handlede Tord Rodde i Stavangers Capittel.”
«Saaledis hafuer en, ved Nafn Otto Stigsøn, opbrend paa Trondheims Kirkegaard det skiøne Liberii oc mange nyttige Bøger oc breue, som vare i Trondheims Capittela, oc saaledis handlede Tord Rodde i Stavangers Capittel.”
January 22, 2026 at 10:29 AM
Ødeleggelsen av bibliotekene i Stavanger og Nidaros i 1537:
«Saaledis hafuer en, ved Nafn Otto Stigsøn, opbrend paa Trondheims Kirkegaard det skiøne Liberii oc mange nyttige Bøger oc breue, som vare i Trondheims Capittela, oc saaledis handlede Tord Rodde i Stavangers Capittel.”
«Saaledis hafuer en, ved Nafn Otto Stigsøn, opbrend paa Trondheims Kirkegaard det skiøne Liberii oc mange nyttige Bøger oc breue, som vare i Trondheims Capittela, oc saaledis handlede Tord Rodde i Stavangers Capittel.”
Fra Peder Claussøn Friis’
Norrigis Bescriffuelse:
Blant anden skiøn Bygning i denne By kand oc regnis den skiøne Kongens Stoel, som er opmuret paa Domkirkegaarden aff besynderlig skiøn huggen Steen, met mange Trapper oc Opgange, paa huilcken Stoel Kongerne sade, naar de
lode sig hylde eller krone
Norrigis Bescriffuelse:
Blant anden skiøn Bygning i denne By kand oc regnis den skiøne Kongens Stoel, som er opmuret paa Domkirkegaarden aff besynderlig skiøn huggen Steen, met mange Trapper oc Opgange, paa huilcken Stoel Kongerne sade, naar de
lode sig hylde eller krone
January 22, 2026 at 10:09 AM
Fra Peder Claussøn Friis’
Norrigis Bescriffuelse:
Blant anden skiøn Bygning i denne By kand oc regnis den skiøne Kongens Stoel, som er opmuret paa Domkirkegaarden aff besynderlig skiøn huggen Steen, met mange Trapper oc Opgange, paa huilcken Stoel Kongerne sade, naar de
lode sig hylde eller krone
Norrigis Bescriffuelse:
Blant anden skiøn Bygning i denne By kand oc regnis den skiøne Kongens Stoel, som er opmuret paa Domkirkegaarden aff besynderlig skiøn huggen Steen, met mange Trapper oc Opgange, paa huilcken Stoel Kongerne sade, naar de
lode sig hylde eller krone
Ein græt ikkje gull som aldri gull
hev ått
hev ått
January 22, 2026 at 8:04 AM
Ein græt ikkje gull som aldri gull
hev ått
hev ått
Store ord tarv ein sterk rygg, og dei ber aldri fram.
January 21, 2026 at 3:04 PM
Store ord tarv ein sterk rygg, og dei ber aldri fram.
Peder Claussøn Friis´forklaring av ordet "baggr":
"Somme hafue ocsaa kaldet Normænd Bagger, (...). Thi den Tid Kongerne her i Landet, (...) bleffue tuedractig med huer andre, gafue de huer deris Krigsfolck adskillige Nafne, blant huilcke Konning Philippi Folck i Vigen bleffue kallede Baglar,"
"Somme hafue ocsaa kaldet Normænd Bagger, (...). Thi den Tid Kongerne her i Landet, (...) bleffue tuedractig med huer andre, gafue de huer deris Krigsfolck adskillige Nafne, blant huilcke Konning Philippi Folck i Vigen bleffue kallede Baglar,"
January 19, 2026 at 2:42 PM
Peder Claussøn Friis´forklaring av ordet "baggr":
"Somme hafue ocsaa kaldet Normænd Bagger, (...). Thi den Tid Kongerne her i Landet, (...) bleffue tuedractig med huer andre, gafue de huer deris Krigsfolck adskillige Nafne, blant huilcke Konning Philippi Folck i Vigen bleffue kallede Baglar,"
"Somme hafue ocsaa kaldet Normænd Bagger, (...). Thi den Tid Kongerne her i Landet, (...) bleffue tuedractig med huer andre, gafue de huer deris Krigsfolck adskillige Nafne, blant huilcke Konning Philippi Folck i Vigen bleffue kallede Baglar,"
«Biðendr byr eigo, en bràðir andróðr»
Biende mann eier bør, men brå får andror (motvind)
Fra Profectio Danorum in Hierosolymam
Biende mann eier bør, men brå får andror (motvind)
Fra Profectio Danorum in Hierosolymam
January 15, 2026 at 9:13 AM
«Biðendr byr eigo, en bràðir andróðr»
Biende mann eier bør, men brå får andror (motvind)
Fra Profectio Danorum in Hierosolymam
Biende mann eier bør, men brå får andror (motvind)
Fra Profectio Danorum in Hierosolymam
Fastr er à foldo fótr
(Fast er foten på jorden). Ordtak fra Profectio Danorum in Hierosolymam
(Fast er foten på jorden). Ordtak fra Profectio Danorum in Hierosolymam
January 15, 2026 at 9:07 AM
Fastr er à foldo fótr
(Fast er foten på jorden). Ordtak fra Profectio Danorum in Hierosolymam
(Fast er foten på jorden). Ordtak fra Profectio Danorum in Hierosolymam
Ein fjukande fugl fær noko, ein sitjande inkje.
Frå «Gamalt or Setesdal» av Johannes Skar
Frå «Gamalt or Setesdal» av Johannes Skar
January 15, 2026 at 8:18 AM
Ein fjukande fugl fær noko, ein sitjande inkje.
Frå «Gamalt or Setesdal» av Johannes Skar
Frå «Gamalt or Setesdal» av Johannes Skar
Fra Gamalt or Setedal:
“Det er aldri so langt fjellemillom anna enn trolli møtest”
“Det er aldri so langt fjellemillom anna enn trolli møtest”
January 14, 2026 at 8:13 AM
Fra Gamalt or Setedal:
“Det er aldri so langt fjellemillom anna enn trolli møtest”
“Det er aldri so langt fjellemillom anna enn trolli møtest”
Pappa kler opp sin sønnen sin i egen (utdaterte) stil:
«Erling Skakke hadde gammeldags klesdrakt, lange overskytter og lange ermer på kjortler og skjorter, velske kapper og høye sko. Slik drakt lot han kongen ha så lenge han var ung. Men da Magnus fikk råd i sjøl, kledde han seg staselig.»
«Erling Skakke hadde gammeldags klesdrakt, lange overskytter og lange ermer på kjortler og skjorter, velske kapper og høye sko. Slik drakt lot han kongen ha så lenge han var ung. Men da Magnus fikk råd i sjøl, kledde han seg staselig.»
December 9, 2025 at 8:08 AM
Pappa kler opp sin sønnen sin i egen (utdaterte) stil:
«Erling Skakke hadde gammeldags klesdrakt, lange overskytter og lange ermer på kjortler og skjorter, velske kapper og høye sko. Slik drakt lot han kongen ha så lenge han var ung. Men da Magnus fikk råd i sjøl, kledde han seg staselig.»
«Erling Skakke hadde gammeldags klesdrakt, lange overskytter og lange ermer på kjortler og skjorter, velske kapper og høye sko. Slik drakt lot han kongen ha så lenge han var ung. Men da Magnus fikk råd i sjøl, kledde han seg staselig.»
Nytt kapittel frå Gulatingslova:
Ingen har krav på rettsbot for seg meir enn tri gonger, korkje kar eller kvinne, um han ikkje hemner seg innimillom.
Ingen har krav på rettsbot for seg meir enn tri gonger, korkje kar eller kvinne, um han ikkje hemner seg innimillom.
September 26, 2025 at 1:31 PM
Nytt kapittel frå Gulatingslova:
Ingen har krav på rettsbot for seg meir enn tri gonger, korkje kar eller kvinne, um han ikkje hemner seg innimillom.
Ingen har krav på rettsbot for seg meir enn tri gonger, korkje kar eller kvinne, um han ikkje hemner seg innimillom.
Fra Gulatingslova:
No um menn kastar våpni sine og fer i håret på kvarandre, då heiter det venegrin, for det skal ingen mann ha rettsbot.
No um menn kastar våpni sine og fer i håret på kvarandre, då heiter det venegrin, for det skal ingen mann ha rettsbot.
September 25, 2025 at 5:58 PM
Fra Gulatingslova:
No um menn kastar våpni sine og fer i håret på kvarandre, då heiter det venegrin, for det skal ingen mann ha rettsbot.
No um menn kastar våpni sine og fer i håret på kvarandre, då heiter det venegrin, for det skal ingen mann ha rettsbot.
Peder Claussøn Friis om flatbrødets fordeler:
Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.
Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.
April 17, 2025 at 7:54 AM
Peder Claussøn Friis om flatbrødets fordeler:
Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.
Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.
Fra mannhelgebolken i Landsloven:
«Det er nidingsdrap hvis noen dreper en lagmann, som er satt til å si fram loven for folk, fordi da hogger han ned alle menneskers rettferdighet»
«Det er nidingsdrap hvis noen dreper en lagmann, som er satt til å si fram loven for folk, fordi da hogger han ned alle menneskers rettferdighet»
December 20, 2024 at 1:31 PM
Fra mannhelgebolken i Landsloven:
«Det er nidingsdrap hvis noen dreper en lagmann, som er satt til å si fram loven for folk, fordi da hogger han ned alle menneskers rettferdighet»
«Det er nidingsdrap hvis noen dreper en lagmann, som er satt til å si fram loven for folk, fordi da hogger han ned alle menneskers rettferdighet»
Hedensk praksis i kristenrett:
dette er de saker som hører til villfarelse og hedensk tro: galdresang og trolldomskunster, og at noen kaller en annen mann ridd av troll,spådommer og å tro på at landvetter er i lundene eller i haugene eller i fossene, likeledes å sitte ute for å spørre om skjebnen
dette er de saker som hører til villfarelse og hedensk tro: galdresang og trolldomskunster, og at noen kaller en annen mann ridd av troll,spådommer og å tro på at landvetter er i lundene eller i haugene eller i fossene, likeledes å sitte ute for å spørre om skjebnen
October 31, 2024 at 7:44 AM
Hedensk praksis i kristenrett:
dette er de saker som hører til villfarelse og hedensk tro: galdresang og trolldomskunster, og at noen kaller en annen mann ridd av troll,spådommer og å tro på at landvetter er i lundene eller i haugene eller i fossene, likeledes å sitte ute for å spørre om skjebnen
dette er de saker som hører til villfarelse og hedensk tro: galdresang og trolldomskunster, og at noen kaller en annen mann ridd av troll,spådommer og å tro på at landvetter er i lundene eller i haugene eller i fossene, likeledes å sitte ute for å spørre om skjebnen
Det er bevart mellom 700 og 800 middelalderhåndskrift fra Island.
Fra Norge er tallet 125 (de fleste er lovhåndsskrift fra 1300-tallet)
Fra Norge er tallet 125 (de fleste er lovhåndsskrift fra 1300-tallet)
November 7, 2023 at 9:24 AM
Det er bevart mellom 700 og 800 middelalderhåndskrift fra Island.
Fra Norge er tallet 125 (de fleste er lovhåndsskrift fra 1300-tallet)
Fra Norge er tallet 125 (de fleste er lovhåndsskrift fra 1300-tallet)
Det siste brevet man har på norsk (før dansk tok fullstendig over) er fra 1584 i Kviteseid. Seglene til lagrettemennene Steinar Kjetilsson og Aslak Sellesson hang under dette jordskiftebrevet
November 7, 2023 at 9:21 AM
Det siste brevet man har på norsk (før dansk tok fullstendig over) er fra 1584 i Kviteseid. Seglene til lagrettemennene Steinar Kjetilsson og Aslak Sellesson hang under dette jordskiftebrevet
Litt om ungarsk: 75% av talt ungarsk kommer fra finsk-ugrisk
November 3, 2023 at 3:07 PM
Litt om ungarsk: 75% av talt ungarsk kommer fra finsk-ugrisk
Ordspråk fra Hirdskråa (1270-tallet):
Mer roser den kloke åkerbrukeren de jordene som i begynnelsen bar ugras, men siden god grøde, etter de ble renset, enn de som aldri bar grøde, verken god eller dårlig.
Mer roser den kloke åkerbrukeren de jordene som i begynnelsen bar ugras, men siden god grøde, etter de ble renset, enn de som aldri bar grøde, verken god eller dårlig.
October 10, 2023 at 7:39 AM
Ordspråk fra Hirdskråa (1270-tallet):
Mer roser den kloke åkerbrukeren de jordene som i begynnelsen bar ugras, men siden god grøde, etter de ble renset, enn de som aldri bar grøde, verken god eller dårlig.
Mer roser den kloke åkerbrukeren de jordene som i begynnelsen bar ugras, men siden god grøde, etter de ble renset, enn de som aldri bar grøde, verken god eller dårlig.