Som forfatter opplever jeg stadig vekk at bøkene mine tolkes som BUDSKAP. Virker ganske umulig å unnslippe det.

Dette er forresten tidstypisk. Både bøker, serier og filmer tolkes som didaktiske verk eller debattinnlegg, og diskuteres deretter. Min reaksjon var kanskje også tidstypisk, siden jeg dermed ble skeptisk til selve serien :)

Ja, det er kanskje derfor jeg har blitt skeptisk til serien. Fordi så mange av stemmene tolket den kun som Samfunnskommentar. Og det er jo den tendensen som kritiseres i podkastepisoden jeg hørte på nylig. I større grad enn å kritisere serien i seg selv, i grunnen.

Ja, da høres det ut som om kritikken bommer! Jeg har vært instinktivt skeptisk til "burde bli pensum"-mottagelsen, men dette høres jo interessant ut.

Det høres spennende ut!

Det høres lovende ut!

Ser at Snorre Valen er inne på noe av det samme i kommentaren som linkes til her. Men jeg får se serien selv :)

Jeg har altså ikke sett serien, og kan ikke vite om analysen treffer. Men når jeg ser på diskursen rundt serien, er det som om alle er lettet over å finne en enkel "synder" som man kanskje kan få kontroll over (Tate, the manosphere, internett). Det ser ganske forenklende ut?

Har vurdert å se den, men mistet lysten etter denne interessante episoden. Får inntrykk av at serien fremmer en slags "moral panic" der vold mot jenter enkelt og greit skyldes "the manosphere", internett, men aldri familiedynamikk etc. Så vi kan frikjenne "oss selv". open.spotify.com/episode/6yx0...

... innser også at jeg ikke har lagt ut stort her på LENGE. Jeg har i grunnen veldig lite å si i kortform, kan det se ut til.

And our home, apparently. Got this text from my husband yesterday.

Årets første fangst! Plukket selvsagt bare litt, og veldig spredt.

Jepp, nå har stemmen til den ivrige damen begynt å hakke og skjelve. Entusiasmen er likevel på topp! "I did four minutes earlier! Whooo!" Jeg tror jeg skal gå inn og komme med noen vennlige råd. 4/4

Jeg elsker å isbade, men begynner etter hvert å føle at jeg har et imageproblem. Isbading begynner å bli synonymt med fanatisk helsepodkastlytting og "moderne stoisisme". 3/

Kommer ut av tellingen over hvor mange tannklaprende mennesker jeg må hjelpe etter endt økt. Alle sier de at de er erfarne isbadere. 😂 Begynner også å bli vant til at slike folk snakker om Huberman Labs eller altså Wim Hof. 2/

Midtskill! Det syntes jeg var så stilig på gutter at det faktisk var kode for «veldig kjekk» i det jeg skrev som barn og tween. Hadde hoved- eller bipersonen midtskill, var det underforstått hva slags type gutt det var ❤️