Flott kvartett! Maltese Falcon er lenge siden sist. Double indemnity er knall!

Den var ikke så dum!

En film gratis? Hvilket tilbud er dette?

Hadde hatt Once upon a time høyere, men er ellers ganske enig!

Jeg tror vi nådde en bra konsensus. Humoren i filmen, samt underholdningsfaktoren er dens styrke. Ser den gjerne mange ganger til!

Ja, jeg synes du er inne på noe her og at kanskje OBAA har noen halmstrå. Men den politiske undergrunnsbevegelsen har blitt for formell og "woke" - her er det noe som han prøver å si. Men jeg synes ikke det er så veldig tankevekkende eller spennende.

Hva tenker/mener PTA om makt, klasse, mennesker, ideologi, ekstremisme, lojalitet, fascisme, familie, radikalisering etc. Jeg oppfatter ikke han og hans filmer som nysgjerrige, men i stedet "bruker" han typer for å skape et narrativ. Men hva vil han si om det? Hvordan forstår han det?

Jeg tror feigheten kommer av å ikke binde seg til noe/vise noe på en oppriktig måte, ikke at han flagger et veldig spesifikt politisk syn.

Det kan du ha rett i! Men PTA klarer i så fall å ivareta den

Men OBAA har i hvert fall noen morsomme subversive småstikk, som latterliggjøringen av Penns karakter der det viser seg at han higer etter dette "pene" men sterile kontoret med fin utsikt. Jeg likte den som underholdning, men jeg klarer ikke helt se de store kunstneriske visjonene

Enig med deg - PTAs ironisk distanse til verden/tematikken han tar opp anser jeg litt som en feighet og mangel på oppriktighet. Filmene blir lettere å konsumere. Med det sagt liker jeg veldig godt stonerfilmen hans, Inherent Vice, siden den er kompromissløs og dedikert til sin verden.

Misliker du de så sterkt? Eller er det ironi jeg bommer på her?

Elsker denne!

The Dust of Time (2008)- Han endrer sin kompromissløse stil et par ganger her og leker mer med skygge og lys enn han har for vane å gjøre. Likevel ble denne bare tidvis interessant. For personlig og esoterisk - for lite universell og visuelt interessant. Likevel beundringsverdig #filmskya

The Weeping Meadow (2004): Kanskje den vakreste jeg har sett av Angelopoulos- lyrisk og oppslukende. Likte denne veldig godt - Et ektepar blir offer for historiens gang og blir dermed et speil for hvordan vi forstår gresk historie. Vann-tematikken var utrolig godt løst visuelt. #filmskya

Det er et godt tegn på at kanskje kommer noe på fysisk format, ja! Det er lov å håpe på en Criterion- eller Curzon-boks