Hadde et tilsvarende innlegg i Klassekampen og.

Å lytte til hverandre gjør ikke vår egen historie mindre. Det gjør fellesskapet større.

🎧 Episoden finner du her: ptro.no/podcast/sostrene-elisabeth-og-hildegunn/

Jeg har skrevet et motinnlegg i Dagen til disse holdningene: Evangeliet mister kraften når vi ikke lytter.
For når vi reduserer menneskers smerte til ideologi, mister vi selve hjertet i troen. 💜

Vel, jeg synes jo ikke det var noe særlig dekkende svar egentlig, så derfor skev jeg et motsvar tilbake der jeg imøtegår noen av argumentene hans. 👇

Det førte til et svar fra leder for teologisk råd i Pinsebevegelsen, Magnus G. Nebdal, der han prøvde å avvise kritikken min.

Vi kan ikke bekjempe stigmatisering ved å stigmatisere tilbake.
La oss heller øve oss i å lytte – også til dem vi er dypt uenige med.
💛 Ydmykhet og respekt må gjelde begge veier.

Vi kan ikke bekjempe stigmatisering ved å stigmatisere tilbake.
La oss heller øve oss i å lytte – også til dem vi er dypt uenige med.
💛 Ydmykhet og respekt må gjelde begge veier.

Det er helt legitimt å kritisere holdninger og argumenter. Men å hetse, starte underskriftskampanjer eller forsøke å presse folk ut av jobb fordi de uttrykker et upopulært syn – det hører ikke hjemme i et demokratisk samfunn med ytringsfriheten som grunnmur.

Samtidig er det betenkelig hvor lite ramaskrik det har vært når andre, som tidligere KrFU-leder Hadle Bjuland og KrF-leder Dag Inge Ulstein, har kommet med dypt problematiske uttalelser om transpersoner. Hvor var de sterke reaksjonene da?

Det er altså rom for både etisk refleksjon og rettsstatlig vern. Men da må vi også tåle å høre ulike perspektiver – uten å gå til personangrep.

Loven er i hovedsak et kompromiss mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og hensynet til fosteret, og prinsippet om fosterets gradvis økende rettsvern."

I partiprogrammet til Partiet Sentrum sier vi blant annet annet at " abortspørsmålet innebærer en innebygd motsetning mellom den gravides valgfrihet og verdi og det ufødte livets verdi….

Personlig mener jeg ikke at grensen burde økes fra 12 til 18 uker – det burde være mulig å si uten at man avviser rettigheten av den grunn.

Selv beskriver jeg meg som pro-life, legal pro-choice. Som kristen mener jeg at livet er hellig, og at ethvert potensielt liv bærer verdi. Samtidig lever jeg i et samfunn der mange tenker annerledes, og da må retten til å velge stå fast.

Mange er uenige – noen mener livet starter med det første åndedraget, og teologisk finnes det belegg for begge syn.

Det å kreve av et annet menneske at de skal følge enns egne holdninger i en slik situasjon er krevende, og derfor naturlig at det blir en reaksjon på det.

Hovlands syn er ikke nytt. Det springer ut av en tradisjonell kristen tankegang der livet anses å begynne ved unnfangelsen.