Bloznelis teaches business analytics, but in my experience the same goes for history. Answers generated by AI are frequently poor and sometimes wrong, and the students fail to recognize this because they left the steps of acquiring and processing information to the LLM.

15. Desember. Vi blir i den romerske antikken. I Vikingen 30-1913 er handelsminister Johan Castberg framstilt som offerprest i Gustav Lærums strek. Det handler om innføringen av nye tollover. Representanter for partier og interessegrupper bærer fram offer som brennes på alteret under Castbergs blikk

Som vi vet ble rådhuset først ferdig i 1950, men Heyerdahls initiativ ble viktig for å få planene realisert. Han fikk også en byste i Oslo Rådhus, men langt mer beskjeden enn monumentet Hvepsen så for seg.

kommunepolitiker for Høyre i Kristiania og ordfører 1911-1914. Heyerdahl hadde lagt fram reguleringsplan for Pipervika med nytt rådhus mot fjorden. I Hvepsen, hvor Heyerdahl avbildes som seiersrik romersk feltherre, mer enn antydes det at han først og fremst ville bygge et monument over seg selv...

13. Desember. Dagens karikatur er for en gangs skyld ikke fra Vikingen, men fra det sosialdemokratiske vittighetsbladet Hvepsen (22-1915), tegner Jens R. Nielssen. Vi skal nå tilbake til antikken for å finne det historiske forbildet. Mål for satiren er Hieronimus Heyerdahl (1867-1959), markant...

Elsa bare være sammen så lenge hun ikke spør hvem han er. Det ender selvsagt med at hun spør og han reiser. Når Wilhelm var i land i Norge, og det ikke var offisielt, ble han alltid presentert som sjøoffiser, ikke keiser, han skal også ha vist oppmerksomhet til lokale "Elsaer" han møtte langs kysten

...prinsesse av Brabant, men her personifisert som Norge. Bildet har underteksten "Den norsk-tyske keiser ankommer". Karikaturen spiller i alle fall på Wilhelms fascinasjon for en fellesgermansk fortid og entusiasme for Norge. Kanskje er det også en vri til: I Lohengrin-myten kan Lohengrin og...

12. Desember, vi fortsetter med et mytisk motiv fra folkevandringstiden og med norgesvennen Wilhelm II, tegnet av Olaf Krigh (Vikingen 29-1904). Wilhelm er framstilt som Lohengrin, ridderen som ankommer i et skip trukket av svaner (her den keiserlige yachten Hohenzollern) for å redde jomfru Elsa...

Statuen, som fortsatt står ved Sognefjorden og som absolutt er verd å se er kollosal, og var selvsagt kontroversiell også i samtiden, både på grunn av giver og budskap. Eivind Nielsen / Vikingen 11-1913 framstiller den nærmest som en forvokst hagegnom. Mer: leksikon.fylkesarkivet.no/article/b1ad...

Statuen var en gave fra norgesvennen Wilhelm II som brukte legge sommerferiene sine til vestlandskysten. Han var levende interessert i det han (og mange) så som en felles germansk forhistorie . Fornaldersagaene ble sett som paralelle til bla Nibelungen- og Beowulf-mytene.

Fornaldersagaene er fra middelalderen og formidler en mytisk forhistorie, før kongesagaene. I den grad de har noen historisk klangbunn skal vi til folkevandringstid eller merovingertid og et samfunn styrt av stormenn med regional makt. De er lite lest nå, men var populære på 1800-tallet.

11. Desember. Vi skal lenger tilbake i historien, til folkevandringstida og sagnhelten Fridtjov den Frøkne, som skal ha bodd på Vangsnes i Sogn, og i følge fornaldersagaen om ham måtte gjennom en mengde prøvelser for å få gifte seg med datter til kong Bele i Balestrand på andre side av fjorden.

Rettelse, han var leder i turistforeningen, ikke med å danne den.

Nielsen (1843-1916) var forøvrig en av pådriverne bak grunnleggelsen av Den Norske Turistforening, professor i geografi, men forsket mye på historie og etnologi. Så om han framstår litt oppblåst her så hadde han absolutt en del å fare med.

...ved Borgund i Lærdal kommune. Jeg har gått stien et par ganger selv, fin tur med hunden hvis du kjører mellom Østland og Vestland, og er vel tilbøyelig til å være enig med tegneren i at Nielsen overdriver strabasene og bragden noe. (bildet er rett nok fra den "nye, 1873-vegen)

10. Desember. I dagens bilde, Vikingen 23-1904, gjør Krogh narr av en selvhøytidelig historiker. Professor Yngvar Nielsen har brukt hele forsiden av VG 20 juli til å fortelle om sin dristige ekspedisjon i kong Sverres fotspor, hvor han har "funnet" eller blitt vist den gamle stien over Vindhella...

og over at krigshisseren er profilert kvinnesaksforkjemper. Nilsen satt forøvrig i kommunestyret i Kristiania 1901-1904, første valg da kvinner som betalte skatt over en viss grense fikk delta. Hun er forøvrig en interessant figur på mange måter. Anbefaler artikkelen i NBL: nbl.snl.no/Ragna_Nielsen

Bakgrunnen finner vi i avisene fra mars 1906. I et foredrag har Nielsen beklaget seg over at det ikke ble krig mot Sverige i 1905, for krigen må uansett komme i løpet av de neste ti år. Vikingen gjør seg både vittig over krigslysten i seg selv, som heldigvis ikke var utbredt...