Poenget med sammenstillingen er a) å få frem at sakene omhandler ulike forhold og b) den hovedforskjell mellom straffesaker og sivile saker, som mange erfaringsmessig lurer på, at beviskravene er ulike.

Helt greit at du synes det, selvsagt. I motsetning til det du sier her det er imidlertid et sentralt poeng at påtalemyndigheten_ikke_ må bevise dette, for han er jo ikke tiltalt for slikt salg.

Selve teksten tilgjengelig her: www.nhri.no/2025/bokstan...

DN her, for abonnenter www.dn.no/med-egne-ord...

Det er mange ytringer, også ukontroversielle, som, avhengig av ytringens virkningshistorie, kan føre til grove menneskerettsbrudd. Om man mener de kan det, kan man velge å reagere bare fordømmende, eller ved å begrunne sin frykt. Det siste er mer egnet til å skape meningsbrytning og forståelse.

Mottatt. Fortsatt god helg.

Enig. Jeg bruker en del tid på det i intervjuer, forelesninger, foredrag, artikler, bøker, podder etc, men ikke alltid plass til alt, avhenger også av hva journalister er opptatt av.

Helt enig. Også hvis man er mer opptatt av reell meningsbrytning om sak enn bare nok en ytringsfrihetsdiskusjon, kan dette være noe å ha i bakhodet.

Nei, det går ikke opp! Og var ikke det jeg mente. Fullt lovlig å hate så mye man vil (innen lovens grenser), det blir bare ikke så mye reell meningsbrytning hvis offentlighetene bare, eller primært, består av sinnsykerklæringer.

Aha! Takk. Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener bare at (også harde og usaklige) ytringer begge veier er beskyttet.

Fullt lovlig å hate så mye man vil også (innen lovens grenser), det blir bare ikke så mye reell meningsbrytning hvis offentlighetene bare, eller primært, består av idioterklæringer.

Hei! Jeg tar ikke til orde for å begrense noens ytringsfrihet. Jeg utdypet hva jeg mener på Ukeslutt i sted, og lar det bli med det. God helg!

Takk! Litt usikker på hva du spør om?

Nei.

Jeg modererer meg ikke. Jeg prøver å utdype en tabloid avistekst som du åpenbart leser et annet budskap ut av enn det jeg har ment å kommunisere.

Men det forutsetter jo et ønske om faktisk å forstå, fremfor primært å fordømme. Og det er helt greit ikke å ønske seg dette. Man må da bare akseptere at det går ut over meningsutvekslingen i tillegg. Noe man selvsagt også står fritt til.

Hvis vi i stedet, slett ikke alltid, og ikke til fortrengsel for engasjement og sterke motytringer, _av og til_ kan bruke _litt_ mer tid på øvelsen: "hvis jeg skulle tolket dette utsagnet på den måten som gir mest mening sett fra motpartens posisjon, hva tror jeg da hen egentlig mente?"

Absolutt! Mitt poeng er generelt: Hvis offentlighetene mer og mer, i stadig flere spørsmål, primært er basert på intuitive reaksjoner, blir reell meiningsutveksling vanskelig.

Takk! Og enig.

Det kan de, selvsagt, det er derfor vi har lovgrenser for feks trusler og sjikane, men det er ikke det som er poenget mitt her.