Not a measure of a fixed attribute called 'empathy', per se. Have we not succeeded yet in building structures that safeguard and nurture empathy between different fractions of society? That sounds like a huge, complex and meaningful issue for the 21st century. (2/2)

Tyranner inviterer altså til underkastelse lenge før de kan tvinge oss. Etter mitt syn er det bare å finne gode rutiner for å ivareta følelsene som kommer opp, organisere seg her hjemme og med frihetsforkjempere verden over og rett og slett pumpe på med alt du har. 👍 (3/3)

Å indusere håpløshet og frykt er en del av den store verktøykassa for indoktrinering. Og jeg kjenner mange som er redde nå. Det er sant at denne tiden er farlig og vi må bevege oss sammen, til og med tidvis på tvers av det politiske spekteret der vi har mulighet, så lenge vi er demokrater. (2/3)

Ta imot reaksjonene. Det er en kraftig vekker, bare det. Vi må snakke sammen på tvers av generasjoner og dele erfaringer, for vi har fått helt ulike brikker av puslespillet. Det er det algoritmisk basert programmering har gjort, lukket oss i hver våre glassklokker. På tide å knuse veggene. (4/4)

Jeg kan love deg du på hver busstur vil kunne finne minst et par av disse, som titter bekymret rundt, og du vil få ta imot mange ekte og følelsesmessige reaksjoner på vår generasjon unge voksne som for lengst er helt ukontaktbare og ikke til stede noe sted i offentlighet og samfunnsrom. (3/4)

Det er så enkelt som å trosse angsten, ta av hodetelefonene og snakke oppriktig med de andre generasjonene til stede på kollektivtransport, bussholdeplass, bibliotek eller butikk. Se deg om etter et sensitivt våkent blikk fra en som er noen år eldre enn deg. (2/4)