Nynorskordboka og Bokmålsordboka er preskriptive rettskrivingsordbøker og viser fram frekvente ord og ordtydingar, medan Norsk Ordbok og Naob er dokumenterande og diakrone verk. Difor har dei sistnemnde mange fleire oppslagsord, fleire utbygde bruksdøme og i tillegg massevis av litterære eksempel.

Kvaliteten på omsettingsverktøy varierer, men uavhengig av det er det faktisk slik at journalistar har språk som sitt viktigaste arbeidsverktøy, og dei lever av tilliten lesarane har til kvaliteten i publikasjonen. Dei burde då presumptivt ikkje vera i kategorien "ukyndige mennesker".

Eller kanskje berre direkte omsett?

And this is for the language that has the most support for language technology. I don't even want to think about what the professional language performance is like for medium-sized and small languages with these tools ...

Noen burde kanskje hviske dem i øret at det heter "pull off" på engelsk...?

Er det Min mote og @vg.no igjen?

Du tenkjer kanskje på objektforma 'honom'? Den gjekk ut av nynorsknorma i 2012, og eg trur ikkje du bør ha veldig høge forventningar til at den skal komma tilbake.

Absolutt! Dei moderne skriftnormene for bokmål og nynorsk har 'bøk' som eineform, men du finn 'bok' i eldre skrift (jf. ordartikkelen frå Norsk Ordbok nedanfor), og 'bók' er også den norrøne forma. I talemål er "bok" vanleg mange stader i Sør-Noreg.

Konklusjonen er uansett: Det heiter ikkje ek – no lenger.

Neste gong bør løysingsordet bli ørekratt eller hetletre om dei skal halda seg i subnorm-arboretet.

Ek? Det er jo godt og grundig utanfor rettskrivinga.